Oosterscheldekering

Geschiedenis

Oosterscheldekering er den største av Deltaprosjektets tretten deler. Prosjektet ble satt i gang for å forhindre at store deler av Zeeland og Nordsjøkysten igjen skulle bli ramponert av springflo eller ekstremt høyvann ved storm, slik som det skjedde under de watersnood i 1953. Ikke bare beskytter Oosterscheldekeringen området rundt Oosterschelde mot springflo, den er også en del av riksvei N57 mellom Schouwen-Duiveland og Noord-Beveland. Den ble offisielt åpnet av Dronning Beatrix 4. oktober 1986. Oosterscheldekering er designet slik at den skal holde i 200 år.I den ene enden av Oosterscheldekering ligger Neeltje Jans, en øy som ble anlagt for arbeidet med barrriéren. Her er en plakett med følgende inskripsjon plassert: «Hier gaan over het tij, de wind, de maan en wij» . Av og til kalles barriéren det åttende underverk, og av den amerikanske organisasjonen «American Society of Civil Engineers» har det blitt utropt til et av de syv moderne underverkene.InnledningBarriéren har 62 store slusedører fordelt over en fire kilometer lang del av diket. Disse beveges vertikalt og kan stenges når vinden når en styrke på ni beaufort (storm) og ved springflo. Slik forhindres høyvannet fra å nå Oosterschelde. Dørene kan stenges både manuelt og automatisk. Om vannet forventes å stige til tre meter eller mer over NAP (NAP er tilnærmet sjønivå), stenges slusedørene av tilsynspersonellet fra sentralen i Ir. J.W. Topshuis på øyen Neeltje Jans. Hvis ingen er til stede, vil dørene lukkes automatisk når nivået er høyere enn tre meter. Etter at barriéren ble åpnet har slusedørene blitt stengt 23 ganger, testing av dørene ikke medregnet. Årlige driftsutgifter er på 17 millioner Euro.