Philipsdemningen

Geschiedenis

Philipsdemningen er en 8,5 kilometer lang sekundær demning i Deltaprosjektet som strekker seg fra Grevelingendemningen til Sint-Philipsland i den nederlandske provinsen Zeeland og forbinder dermed øyene Tholen og Goeree-Overflakkee med hverandre. Demningen er også i bruk som fylkesvei N257. Da demningen ble åpnet 2. februar 1987 ble forbindelsen mellom fjorden Oosterschelde og sundet Krammer brutt. Krammer var tidligere forbundet med Volkerak, men etter at Philipsdemningen og Volkerakdemningen ble bygget er også denne forbindelsen brutt.Demningen selv består av tre deler: den sydlige delen som ligger mellom Sint-Philipsland og Krammerslusene på sandbanken Plaat van Vliet, Krammerslusene, og den nordlige som ligger mellom Krammerslusene og Grevelingendemningen. Regjeringens avgjørelse om å la Oosterscheldekeringen være delvis åpen førte til at flere demninger måtte bygges lengre øst om man skulle være relativt sikre på at områdene ikke skulle oversvømmes igjen. Takket være disse demningene kunne også et løfte Nederland hadde gitt Belgia i 1968 bli holdt, en «vannvei» uavhengig av tidevannets vekslinger skulle bygges mellom Rotterdam og Antwerpen. Denne skulle være uavhengig av tidevannets vekslinger. Belgia hadde holdt sin del av avtalen da de bygget Schelde-Rijnkanalen og nå hadde Nederland gjort sitt. Krammerslusene gjør det mulig for skipsfarten å nå Rotterdam eller Moerdijk fra Antwerpen og Vlissingen uten at skipene må gå via Nordsjøen.